Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

orkan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; fra spansk huracan, opprinnelig fra språket Taíno

Betydning og bruk

vind med hastighet over 32,6 m/s;
svært sterk vind
Eksempel
  • det er meldt orkan på kysten;
  • vind av orkans styrke
Artikkelside

flau

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘matt, veik’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • flau vin;
    • en ost med flau smak
  2. som er eller viser at noen er pinlig berørt;
    Eksempel
    • bli flau over noe;
    • en flau tenåring;
    • flau latter
  3. som gjør en skamfull;
    Eksempel
    • en flau affære;
    • dette var flaut
  5. Eksempel
    • fortelle flaue vitser

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med hastighet 0,3–1,5 m/s
Artikkelside

sterk kuling

Betydning og bruk

svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s;
Se: kuling
Artikkelside

stiv kuling

Betydning og bruk

sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s;
Se: kuling
Artikkelside

liten kuling

Betydning og bruk

moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s;
Se: kuling
Artikkelside

kuling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk koeling; av kule (5

Betydning og bruk

  1. sterk vind
  2. i meterologi: vind med hastighet mellom 10,8 og 20,7 m per sekund, 6–8 på Beauforts skala

Faste uttrykk

  • liten kuling
    moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
  • sterk kuling
    svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
Artikkelside

fallhastighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hastighet et legeme oppnår ved fall fra store høyder
Eksempel
  • en regndråpe har en maksimal fallhastighet på åtte m/s
Artikkelside

flau vind

Betydning og bruk

vind med hastighet 0,3–1,5 m/s;
Se: flau
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 m/s (meter per sekund)
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

orkan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; frå spansk huracan, opphavleg frå språket Taíno

Tyding og bruk

vind med fart over 32,6 m/s;
svært sterk vind
Døme
  • det bles orkan i Nordsjøen
Artikkelside

flau

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘matt, veik’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flau vin;
    • flau smak
  2. som skjemmest eller syner at nokon skjemmest;
    Døme
    • bli flau over noko;
    • ein flau unggut;
    • eit flautt smil
  3. som gjer ein skamfull;
    Døme
    • ei flau sak;
    • dette var flautt
  5. Døme
    • flau vits

Faste uttrykk

  • flau vind
    vind med styrke 0,3–1,5 m/s
Artikkelside

fallfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

fart som ein lekam i fall har
Døme
  • ein regndrope har ein maksimal fallfart på åtte m/s
Artikkelside

stiv kuling

Tyding og bruk

sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s;
Sjå: kuling
Artikkelside

liten kuling

Tyding og bruk

moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s;
Sjå: kuling
Artikkelside

sterk kuling

Tyding og bruk

svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s;
Sjå: kuling
Artikkelside

kuling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk koeling; av kule (4

Tyding og bruk

  1. sterk vind
  2. i meterologi: vind med styrke 10,8–20,7 meter per sekund, 6–8 på Beauforts vindskala

Faste uttrykk

  • liten kuling
    moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
  • sterk kuling
    svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
Artikkelside

flau vind

Tyding og bruk

vind med styrke 0,3–1,5 m/s;
Sjå: flau
Artikkelside

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Tyding og bruk

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 m/s (9–11 på Beauforts vindskala)
    Døme
    • hauststorm;
    • snøstorm;
    • vinterstorm;
    • blåse liten, full, sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt reaksjon
    Døme
    • ein storm av fagnad, protestar
  3. avgjerande, brått og ofseleg åtak
    Døme
    • ta stillingane til fienden med storm;
    • ta publikum med storm – vinne publikum for seg snøgt og fullstendig

Faste uttrykk

  • ri stormen av
    òg: klare seg gjennom vanskane
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr, stor røre utan grunn
Artikkelside

skypumpe

substantiv hokjønn

Opphav

av sky (1 og pumpe (1

Tyding og bruk

lokal kvervelvind som ofte syner seg som eit trektforma nedheng frå ei sky, og som har sterk sugeverknad
Døme
  • rotasjonsfarten i skypumper er til vanleg 10 m/s
Artikkelside
Side 1 av 2